Permian | Endelig er den her – Foreløpig NOU 2015:10 Ny regnskapslov – Del I
1329
post-template-default,single,single-post,postid-1329,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,select-theme-ver-1.3,wpb-js-composer js-comp-ver-6.0.2,vc_responsive

Endelig er den her – Foreløpig NOU 2015:10 Ny regnskapslov – Del I

Endelig er den her – Foreløpig NOU 2015:10 Ny regnskapslov – Del I

Fredag 26. juni 2015 offentliggjorde Kvaal-utvalget («Regnskapslovutvalget») den første av to deler om ny regnskapslov. Det er en rekke områder som foreløpig ikke er behandlet, og disse vil utvalget se nærmere på i del II som fremlegges om ca. 1 år. I samsvar med sitt mandat om gjennomføring av EU’s nye regnskapsdirektiv, er også forenklingshensyn og internasjonalisering av norsk regnskapspraksis behandlet.

For PE-bransjen vil det bli særlig spennende å følge med på utfallet av forslagene om fritak for regnskapsplikt for indre selskaper, innsnevring av adgangen til bruk av forenklet IFRS, samt utvidelse av adgangen til bruk av virkelig verdi.

Lovutvalget foreslår store endringer i både utforming, prinsipper og et felles regnskapsspråk som er differensiert i forhold til selskapsstørrelse. Loven fremstår som moderne og inneholder minstekravene gitt i direktivet tilpasset IFRS for SME. I tillegg foreslås det å erstatte god regnskapsskikk med rettskraftige standarder som skal gi klare retningslinjer til den overordnede lovteksten. Dette betyr en forskyvning av tyngdepunktet fra loven og over til regnskapsstandardene.

 

Differensiering_MG_5654

De regnskapspliktige deles inn i fire ulike grupper:

  1. Foretak som omfattes av hovedregelen i direktivet (AS og ASA)
  2. Andre næringsdrivende foretak
  3. Finansielle foretak
  4. Ikke næringsdrivende juridiske enheter

Videre deles det inn i fire ulike størrelseskategorier:

  1. Små foretak (terskelverdiene i dag videreføres)
  2. Store foretak (to av tre terskelverdier må oppfylles: salgsinntekt MNOK 300, balansesum MNOK 150 i balansesum, 250 årsverk)
  3. Foretak med allmenn interesse (børsnoterte foretak, finansforetak etc.)
  4. Foretak med alminnelig regnskapsplikt (resten)

Begrepet «øvrige» foretak vil således utgå.

 

 

Forenklinger

Utvalgets erfaring er at årsberetningen for små foretak i dag inneholder lite tilleggsinformasjon utover det som fremgår av årsregnskap og noter. Det foreslås derfor at årsberetning ikke lenger blir et krav for små foretak. Dette igjen innebærer at notekravene vil utvideres til bl.a. å omfatte omtale om fortsatt drift. Men totalt sett vil fritaket forenkle årsavslutningsprosessen for styret i mange mindre virksomheter.

Konsernregnskapet fristilles fra årsregnskapet (begrepet selskapsregnskap utgår). Morselskapets terskelverdier vurderes således kun på bakgrunn av sitt eget regnskap. Morselskapet kan således avlegge sitt årsregnskap uavhengig av konsernets årsregnskap, både når det gjelder eksempelvis tid og valuta.

Det foreslås å videreføre fritak for konsernregnskapsplikt for gruppen små konsern. Gruppen vurderes etter samme terskelverdier som små foretak. Det innføres i tillegg en mulighet for forenklet vurdering uten bruk av konsoliderte tall, men på basis av summerte verdier uten elimineringer med litt forhøyede terskelverdier på henholdsvis MNOK 82 i salgsinntekter og MNOK 42 i balansesum.

Indre selskap vil inngå i gruppen «Andre næringsdrivende foretak». Denne gruppen er ikke omfattet av direktivet, slik at her står lovgiver friere i sin utforming av materielt innhold. Det foreslås at indre selskap og mindre ansvarlige selskaper unntas fra regnskapsplikt. En slik begrenset regnskapsplikt innebærer at plikten til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsmessig innregnings- og måleregler erstattes med et sammendrag av næringsoppgaven bygget på skattemessig behandling.

 

Regnskapsprinsipper

De grunnleggende regnskapsprinsippene i Regnskapslovens kapittel 4 erstattes med EU direktivets «alminnelige prinsipper»:

  • Forsiktighetsprinsippet
  • Kongruensprinsippet
  • Ensartet og konsistent prinsippanvendelse
  • Fortsatt drift-prinsippet
  • Periodiseringsprinsippet (forbud mot kontantregnskap)
  • Enkeltvurdering (særskilt måling)
  • Bruttopresentasjon
  • Substans foran form
  • Vesentlighetsprinsippet
  • Rettvisende bilde

 

Vurderingsregler

Når det gjelder vurderingsregler, vil historisk kost-modellen slik vi kjenner den i dag i hovedsak beholdes, men det åpnes for en større adgang til bruk av virkelig verdi. Adgangen til dagens regler om forenklet IFRS begrenses til foretak som skal rapportere videre til IFRS rapporterende konsern, og vil bare kunne brukes i årsregnskapet, ikke i konsernregnskapet.

 

Neste fremleggelse fra Regnskapslovutvalget (Del II) – og veien videre fremover

I tillegg til opprinnelige punkter som avvikende regnskapsår, filialregnskap og presentasjon av ikke-finansielle forhold, skal neste fremleggelse også behandle de områder som ble utsatt i del I. Her finner vi blant annet spennende området som utbytteregulering (herunder gjennomgående utbytte og konsernbidrag), valuta, språk og offentlighet. Dette er områder som vil påvirke de fleste regnskapspliktige. Her gjelder det derfor å følge med fremover. Frist for neste delrapport fra Regnskapsutvalget er satt til 24. juni 2016.

Vi kommer tilbake med mer informasjon etter hvert som del I blir sendt på høring over sommeren, og man får høringssvarene, og ikke minst når del II fremlegges. Utvalget ser for seg at ny lov trer i kraft tidligst 2017, men det er viktig å forberede seg allerede nå slik at man tar de riktige valgene i forkant. Vi holder deg oppdatert.

 

Oslo, 2. juli 2015 Anette Burum

No Comments

Post a Comment