Permian | Snart Venturedirektiv i Norge – hva innebærer det?
1151
post-template-default,single,single-post,postid-1151,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,select-theme-ver-1.3,wpb-js-composer js-comp-ver-6.0.2,vc_responsive

Snart Venturedirektiv i Norge – hva innebærer det?

Snart Venturedirektiv i Norge – hva innebærer det?

Mens mange EU land implementerte AIFMD og EuVECA samtidig juli 2013, har Norge kun implementert det første.  Aif-loven ble innført med virkning fra 1. juli 2014. EuVECA er en mindre byrdefull regulering enn AIFMD og er ment å gjelde forvaltere av mindre fond.

EuVECA har blitt omtalt som Venture-direktivet, men i sin endelige form regulerer det virksomheten til forvaltere med fokus på SMB-markedet. Det er størrelsen på selskapene under forvaltning som er avgjørende, ikke at de driver en virksomhet kategorisert som «venture».

Behandlingen av EuVECA har tatt tid fordi det i form er en såkalt forordning som må tas inn i nasjonal lovgivning nærmest ordrett. Fordi det gir overnasjonal myndighet til «European Securities and Markets Authority» (ESMA) har norske myndigheter vurdert forholdet til Grunnloven. Status er at EuVECA er tenkt tatt inn som en endring i aif-loven og Finansdepartementet har sendt ut et høringsforslag med kommentarfrist 24. juli.Capture

 

Venturedirektivet gir grunnlag for flere interessante spørsmål:

  • Hvorfor trenger EU og Norge gjennom EØS-avtalen et venturedirektiv?
  • Hvilket omfang og anvendelse vil direktivet kunne få i Norge?
  • Hva bør fokuseres i høringsrunden?
  • Hva er forskjellen mellom AIF og venturedirektivet i praksis?
  • Hvordan skal venture-virksomhetene forholde seg i ventetiden?
  • Når trer direktivet i kraft i Norge?
  • Hvordan komme tidlig i køen for en venture-godkjenning?

 

Hvorfor et nytt direktiv?

I arbeidet med AIFM Direktivet ble det klart at reguleringen ble omfattende. Det harmonerte dårlig med den overordnede målsetningen om å stimulere til næringsvekst og nyskapning i EU-området. Stadig strammere regulering av banknæringen har også skapt usikkerhet om rammebetingelsene for finansiering av mindre og nye foretak, selskap opptatt av og viktige for nyskapning. EuVECA er en form for mottrekk, det regulerer forvalters virksomhet og ivaretar et grunnleggende behov for investorbeskyttelse, men samtidig skal det være beheftet med mindre administrasjon å være forvalter i dette markedet

 

Blir venturedirektivet en norsk SMB-løsning?

Det er foreløpig uklart hvor viktig EuVECA reguleringen vil bli i Norge. Erfaringen etter innføringen av aif-loven er at det har var vært sendt inn færre norske søknader til Finanstilsynet enn man hadde ventet seg. Er det fordi mange forvaltere sitter på gjerdet og venter på venturedirektivet? Samtaler med forskjellige aktører i markedet kan tyde på det.

Inntil forordningen blir tatt inn i norsk lov er det imidlertid aif-loven som gjelder. Ønsker man å markedsføre et nytt fond utenfor Norge eller til ikke-profesjonelle, må man søke konsesjon under aif-loven, og i praksis kan ventetiden på ny lovgivning føles som om virksomheten er satt på hold.

En full AIF-konsesjon krever betydelig innstramming på en rekke områder av forretningsdriften.  Bransjen ønsker et enklere regelverk som er bedre tilpasset deres størrelse, investorer, og fondenes økonomiske bæreevne.  Venturedirektivet ønskes derfor velkommen av flere i næringen.  Det kan tenkes at venturedirektivet blir et SMB-regime som passer til de fleste norske fondsvirksomhetene?  En løsning som særlig er tilpasset de mindre og mellomstore norske fondsaktørene.

Det som overrasker er at direktivet ikke synes å ha fått en stor utbredelse i Sverige og Danmark som implementerte direktivet sammen med resten av EU allerede 22. juli for to år siden med ett års overgangsperiode.  Årsaken kan være at venturedirektivet er et direktiv for profesjonelle investorer som gjør enkeltinvesteringer over 100.000 Euro (omkring 900.000 kr.)  Markedsføringen fra nordiske venture-aktører skjer med et bredere nedslag også rettet mot ikke-profesjonelle investorer med investeringer under 100.000 Euro, og derved er det likevel krav å søke full AIF-konsesjon. Tiden vil vise om Norge vil se en annen tilpasning enn i våre naboland.

 

Hva bør fokuseres i høringsrunden?

Det blir viktig at SMB-direktivet resulterer i en enklere og mer standardisert regulering i tråd med det nyskapningsindustrien i Norge trenger.

Norge kan ikke endre innholdet i EuVECA, det er vedtatt og implementert i EU.  Høringsrunden har isteden to hovedformål i Norge; for det første å tjene som en informasjon til næringen, dernest å avklare hvordan direktivet best kan inkorporeres i norsk rett.

Fokus i den norske inkorporeringen bør være

  1. Krav til rask behandling av søknader og meldinger – SMB forvaltere bør få mindre krevende retningslinjer for søknad og meldinger enn det som gjelder under aif-loven. Det er uakseptabelt at man først må bruke uker og betydelige ressurser på å utarbeide søknad og deretter risikere å måtte vente et halvt år på behandling av søknaden.
  1. Enkelhet og tydelighet i alle ledd – Nyskapende virksomheter og mindre bedrifter er skjøre i oppstartfasen og trenger klare og enkle regler. Norge må ikke falle for fristelsen til innføre ytterligere særkrav utover det som ligger i forordningen.
  1. Klare overgangsregler – Det må gjøres klart hvordan næringen skal og kan forholde seg i overgangsfasen fra loven vedtas til den trer i kraft. Erfaringene fra aif-lovens overgangsperiode er viktig læring. Det rådet betydelig usikkerhet til i hvilken grad næringsaktørene kunne fortsette sin virksomhet og markedsføring i overgangsperioden og likeledes i venteperioden på konsesjon etter at søknaden var innsendt til Finanstilsynet.

 

Hva blir den praktiske forskjellen mellom AIF og EuVECA?

Forutsetningsvis skal EuVECA gi mulighet for en enklere og mindre omfattende søknadsprosedyre for en rekke forvaltere. Kravene til løpende virksomhetsstyring blir også lettere å etterkomme. Adgangen til å markedsføre i EU vil kanskje bli enda lettere enn under AIFMD, selv om investorer i noen land nok vil være vanskeligere å nå enn andre.

Søknad og søknadsbehandling samt krav til kapital og organisering hos forvalter blir enklere.  Kravet om uavhengig depotfunksjon faller bort. Det blir større frihetsgrader for forvalter til å søke bistand fra eksterne tjenesteleverandører.

For noen investorer er den langsiktige bindingen over 10-15 år i PE lang.  Ønsket om å investere i enklere og muligvis kortere SPV’er vil med venturedirektivet bli bedre regulert, mer tilgjengelig og kan dekke et behov hos disse investorene og hos de øvrige aktørene i venturenæringen.

 

Hvordan skal venture virksomhetene forholde seg inntil loven kommer?

Det er et uomtvistet aif-lovkrav at venturefondene og forvalterne som et minimum skal registrere seg.  Dette må forutsettes er gjort.

Nyskapning og ventureaktivitet foregår kontinuerlig. AIFMD, og derfor aif-loven, er  overdimensjonert i forhold til venturenæringens behov og forvaltningen av regelverket, spesielt godkjenningsprosedyren, forsinker aktørene betydelig.

Skal næringen kunne fortsette med sin markedsføring og etablere kollektive investeringsforretninger uten å skjele til aif-lovens krav om konsesjon? Vil det være en tilgivelig praksis å fortsette virksomheten med begrunnelse av at man venter på venturedirektivet?

I Norge, inntil man innfører EuVECA som en del av lovgivningen, må forvaltere  forholde seg til aif-lovens regulering.  Det er nærliggende å mene at det som minimum bør være søkt om AIF-konsesjon for at fondene og forvalterne skal kunne fortsette eller iverksette markedsføring mot investorene.  Det er vanskelig å si om det er tilstrekkelig at det ikke forsøkes å søke om konsesjon, men fortsetter med markedsføringen.

 

Når kommer venturedirektivet i Norge?Blomst 007

Det bør i prinsippet være rett frem å vedta selve venturedirektivet i Norge, for innholdet i EuVECA direktivet skal ikke endres. Det skal kun avklares hvordan inkorporeringen skal skje i norsk rett rent lovteknisk enten som lov eller forskift samt hvordan tilsyn og sanksjonering skal organiseres.

Således burde venturedirektivet kunne vedtas og iverksettes i løpet av 2015.  Spørsmålet om sanksjonering og overnasjonal overvåkning fra ESMA kan kanskje forsinke ikrafttredelsen.  Altså er det foreløpig uklart når ikrafttredelse vil skje. Finanstilsynet kan foreløpig ikke gi noen nærmere tidsangivelse enn dette.

I mellomtiden må venturenæringen finne løsninger for sin igangværende virksomhet. Det store spørsmålet er om man skal basere sin virksomhet i ventefasen på “tilgivelse” eller “tillatelse”.

 

Hvordan komme tidlig i køen for å få en venture-godkjenning på plass?

Det kan vanskelig tenkes at saksbehandlingstiden hos Finanstilsynet blir kortere eller at køtilstandene reduseres når Finanstilsynet får ytterligere en lov eller forskrift å forvalte.

I påvente av venturedirektivet kan fondene og forvalterne starte forberedelsene til en søknad om EuVECA godkjening. Venturedirektivet angir kravene til søknadene og hvilke kriterier som skal vurderes for godkjenning av søknadene.  På denne måten kan en søknad sendes inn straks loven eller forskriften blir vedtatt og trer i kraft.  Dette vil bidra til at man kommer blant de første i køen for saksbehandling hos Finanstilsynet.

Om innføringen av venturedirektivet vil være forløsningen som tilfører venture aktørene den kapitalen de etterspør er mere tvilsomt.  Men, godt tilpassede spilleregler kan ihvertfall avhjelpe byrdene fra en full aif-lov.

 

Oslo, 25.6.2016 Ben Guren

Permian.no

No Comments

Post a Comment